Jeg gjorde det igjen

Jaha, så er det januar igjen. Det burde egentlig være en stille måned for planlegging av kommende sesong. Her er det riktignok hektisk aktivitet av å leke Catch up. Alle tulipanløkene som helst skulle vært i jorda i høst, er ikke det. I år heller. Det er nok slik jeg gjør det. Høstdagene strekker ikke til - november og desember er korte og kalde og fylt til randen av glassblåsing. Da må det bli løkplanting i januar.

Jeg forsøker meg på en ny vri i år. For å plante snittulipaner på friland spar man av de øverste 25-30 cm med matjord, setter løkene tett i tett og legger jorda tilbake oppå. Det er en effektiv måte å gjøre det på sånn rent praktisk, men overhodet ikke forenlig med hvordan jeg dyrker jorda. En slik omrokkering av jordmassene ødelegger den gode strukturen og lager “Råls i rekkene” og ødelegger for de viktige soppforbindelsene. Derfor setter jeg løkene i kasser i år. 50 stk i hver kasse. Når jeg tenker meg om er det ikke så ulikt det å dyrke i potte, så det er ingen grunn til at det ikke skal gå fint. Så sant de får tilstrekkelig med vann. En annen fordel jeg håper å dra nytte av ved å ikke ha de i bedet er at det bli mulig å i større grad kontrollere blomstringen ved at kassene kan flyttes. Frem i sola om jeg ønsker at de skal åpne seg litt mer og inn i skyggen om jeg har behov for å holde litt igjen slik at ikke alle blomstrer samtidig.