Neste generasjon

Halveis i juni….jeg syns akkurat det var april? Tulipaner (åh vakre tulipaner!) og vårliljer kom og gikk. Anemoner og ranunkler i polytunnelen, geum og anthriscus i staudefeltet. Hagen syder av liv med travle fugleforeldre og sultne fuglebarn. Det er noe av det fineste med Alvehagen; alt livet vi er med å opprettholder. I pausene sitter jeg på benken, under bjørka inne ved steingarden. Hele fuglefamilier flyr fra busk til tre til dam. Stillitsene er så ofte å se at jeg lurer på om de har hatt reirplass like ved, det er i såfall første gang. De har vært sjeldne å se tidligere år. Steinskvetten har reir på samme plass som sist år og har vært i klammeri med linerla som har sitt like ved. Begge er i den gamle grønnsakshagen og begge har høylytt fortalt meg hvor utgangen er når jeg er i området. Rødstrupa, som er her hver dag i vinterhalvåret, er forsvunnet som dugg for solen. Han har visst familien sin et annet sted. Alle jobber de travelt for å få frem neste generasjon.

Jeg prøver også å få fram neste generasjon. Av Papaver nudicaule. Egentlig hadde jeg tenkt til å gi opp på sibirvalmuene. Samme hva frøpakken sier og samme hvor nydelige fersken fargede og sarte vaniljegule de er på frøleverandørens bilder er resultatet nesten utelukkende knall orange og skarp gul med en og annen plante som gir litt sartere toner. Men jeg liker ikke å gi meg. De tynne stilkene har så fin bevegelighet og kronbladene er som florlette tyllskjørt. Sist år sanket jeg frø av de fineste plantene. I år blomstrer neste generasjon og jeg har valgt å være knallhard og river opp alle planter med knæsje farger. På den måten håper jeg på å minimere sjansen for å videreføre de skarpe fargene til neste generasjon. Om det lykkes vet jeg ikke før til neste år. Det er de lange linjene.